Museenes kunnskaps­topografi

Museenes kunnskapstopografi er et forsknings- og utviklingprosjekt som studerer hvordan kunnskap skapes i museer, både når man utvikler en utstilling, og når man senere drifter den. Prosjekt er et samarbeid mellom Østfoldmuseene og Teknisk museum, og involverer også de svenske museene Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet i Stockholm.

Prosjektet trekker på erfaringene fra arbeidet med Tingenes metode. I tillegg jobber Teknisk museum med å samle empiri fra de to temporære utstillingene FOLK og Grossraum. Som utviklingsprosjekt skal vi utvilke dynamiske basisutstillinger. Målet er å se hvordan den mangfoldige, sosiale dynamikken som har skapt de temporære utstillingene kan overføres til permanente utstillinger, på måter som gjør det "permanente" mindre permanent og mer relevant for samtiden. Dette utviklingsprosjektet vil finne sted i Østfoldmuseenes arbeid med å utvikle Fredrikshalds Teater. til å bli et levende teatermusum, og i Teknisk museums arbeid med de nye basisutstillingene om informasjonsteknologi og medisinhistorie.

Prosjektet følger også utviklingen av Tingens metod i Sverige, se Helene Larsson Pousettes blog.

Hva er en museenes kunnskapstopografi?

En topografi, i sin alminnelighet, er en beskrivelse av et landskap, men også en beskrivelse av hvordan ulike mennesker, ting, interesser og aktiviteter møtes i et land, en bygd eller for den saks skyld; i en skog eller på et hav. Det vi kaller en kunnskapstopografi er mer spesifikt. Det beskriver de mangfoldige møtene -- når ting skapes -- mellom ulike kunnskaper, ferdigheter og interesser.

Vi vil undersøke og utvikle møter som både er grundig faglig forankret og samfunnsengasjerte, og som er skapt i samhandling med publikum og andre aktører. Vår målsetning er å gjøre museer relevante for et mangfold av mennesker, interesser og grupper. Gjennom kritisk engasjement vil vi styrke våre museers samfunnsrelevans. Men samtidig er det viktig at museers samfunnsrolle og deres kunnskapsproduksjon kan skje på museenes egne premisser, slik at vi både styrker vår relevans og vår egenart.

Å fremme en museenes kunnskapstopografi dreier seg derfor om å knytte museer til mangfoldige og solide nettverk av eksterne aktører. Men samtidig må man styrke museet som noe annet enn, på den ene siden, et sted for ren underholdning, og, på den andre siden, et akademisk elfenbenstårn av spesialisert kunnskap.

Disse tematikkene har bitt utforsket før, internasjonalt, og av museer såvel som av museologer. Vår inngang er å jobbe tett på eksisterende og planlegte utstillinger. Målet er på den ene siden abstrakt: Vi skal produsere kunnskap om museers kunnskapsproduksjon. Men målet er også konkret: Vi skal gjøre dette ved å utforske eksisterende og planlagte utstillinger, slik disse skaper bredt engasjement og synlighet for viktige spørmål i dagens samfunn.

Kulturrådet har innvilget 2,22 millioner fordelt på tre år. Her er prosjektbeskrivelsen.